Hvitkål er en av våre viktigste grønnsaker og den dyrkes over hele landet. Viltvoksende hvitkål har vært kjent i det sørøstlige middelhavsområdet i nesten 5000 år og romerne tok med hvitkål til resten av Europa og brukte det faktisk som et legemiddel.

Hodekål er mest sannsynlig en av de første grønnsakene som ble dyrket her i landet. Det er kjent at vikingene dyrket kål. ‘Kålgarder’ er nevnt i lover fra vikingtiden, hvor det var nedfelt at tyveri av kål var straffbart. Gartner, hagebruksforfatter og fagmann Christian Gartner utga i 1694 den først norske hagebruksbok ‘Horicultura’. Her finnes er det et helt kapittel om kål.

Hvitkål kalles også for hodekål, og består av et hode dannet av tettpakkede blader. Det er en hardfør grønnsak som tåler vårt klima godt og den egner seg godt til langtidslagring, noe som skyldes et tynt voksbelegg på bladene. Hvitkål kan veie opp til flere kilo, men vanligst er hoder på 1-2 kilo. Konsistensen er sprø og saftig.

BRUKSOMRÅDE

Hvitkål kan brukes rå, finskåret i salat eller i råkost. Den kan kokes, smørdampes, stekes, wokes, syltes, brukes til surkål, i stuinger, i  gryter eller supper. Den er meget anvendelig.

EGENSKAPER

Hvitkål har både lavt energi – og fettinnhold og er en kilde til protein som bidrar til vekst i muskelmasse. Hvitkål har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Hvitkål er også en kilde til kalium som bidrar til normalt blodtrykk, og har i tillegg et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

KVALITETSKRAV

Hvitkål skal ha tett knyttede, tunge hoder med glatte ytterblader. Kålhodet skal være helt og jevnfarget, uten sår og revner. Bladene skal være flekkfrie, sprø og saftige og ha en frisk farge. Stokken skal være avskåret tett under bladfestet. Kålen skal være fri for jord og insekter.

LAGRING

0 – 2°C